En reiseblogg

Craft beer-puber i Moskva – og (vanskelige) spørsmål om Norge

Carina Alice Bredesen, på Craft Beer Republic i Moskva. Foto: Magne Mellem Enoksen

Noe av den viktigste researchen Magne gjør før vi reiser noe sted er å søke på craft beer + stedsnavnet, og aeropress + stedsnavnet, på Google. I Moskva førte det oss til en kveld på fylla – og noen litt vanskelig spørsmål om Norge …

For ordens skyld: Craft beer er spesialøl, som for eksempel IPA (som står for India Pale Ale). Aeropress er en fancy måte å brygge kaffe på, en av Magnes favorittbryggemetoder, faktisk (jada …).

Da vi tok en helgetur til den russiske hovedstaden i slutten av mai hadde Magne som vanlig funnet fram et par lovende steder hvor vi kunne slukke tørsten. Som planlagt endte vi opp på to av Moskvas mest lovende vannhull hva spesialøl gjelder. Det viste seg også at de to stedene lå rett overfor hverandre i samme gate.

Vi startet på Craft Beer Republic. Et kjellerlokale i industristil, uten musikk, men med desto mer spennende utvalg i baren. Det var stappfullt, og jeg stilte meg i barkø, mens Magne prøvde å speide etter en stol eller to (eller i det minste litt vegg vi kunne lene oss mot).

Vi hadde blitt advart på forhånd om at engelsk ikke alltid er gangbart i Russland, men Moskva må være unntaket i så fall. Jeg prøvde først å bestille de to ølene vi hadde frittet for fra tavla som hang ved siden av baren, på noe som liknet russisk uttale. Det gikk dårlig og jeg måtte raskt ty til engelsk, og dermed fikk jeg kjapt et spørsmål fra sidemannen: Hei! Hvor er du fra?

Norge var visst eksotisk nok til at vår mann ble svært så begeistret, og inviterte Magne og meg til bordet sitt. De var tre kompiser som elsket øl, og da hadde vi straks noe til felles. Vi utvekslet den vanlige informasjonen: Hvem, hva, hvor – og så ville de vite hvorfor i all verden vi hadde reist til Moskva. Selv bodde de i Moskva for å jobbe, og som en slags kuriositet kunne de fortelle nøyaktig hvor mange kilometer fra Moskva byen de var vokst opp i lå. Ja, ja, nyttig nok det.

Gutta syns for øvrig Moskva var et veldig kjedelig samtaleemne, og krevde svar på følgende: Fortell fem viktige eller typiske ting om Norge! Okey … La oss se …

1. Langrennsløpere er de største stjernene i Norge, og saker om Bjørgen, Northug & Co. topper som regel mest lest-listene til nettavisene år etter år. Ja, tro det eller ei!
2. Olje – olje – olje. Det er det vi lever av i dette landet.
3.

Vi kom ikke lenger, før oppfølgingsspørsmålene kom: «Hva er de mest kjente norske merkevarene, da?»

Og da blei vi jammen svar skyldig! Hva er egentlig de meste kjente norske merkevarene, sånn internasjonalt? Vi trakk fram lakse-eksporten i det minste, og at Norge er en shipping-nasjon. Men hva het nå disse selskapene igjen, da?

«Hva med Maersk? Er det fra Norge?»
«Nei, de er danske …»
«Okey, hva med biler? Er det ikke et stort bilfirma som er fra Norge, egentlig?»
«Nei, det er nok Sverige dere tenker på, da» Jeg vrei meg i stolen. Det var litt flaut å ikke komme på noe. Magne ble som vanlig redningsmannen:
«Vi har Nøgne Ø, da!»

Nøgne Ø var nemlig representert i ølutvalget til Craft Beer Republic, og kompisene var store fan. Magne fløyt videre på suksessen, og la fram det femte og siste kortet:

«Og heavy metal, da! Norge har et skikkelig bra, og internasjonalt anerkjent, heavy metal-miljø.» Og så navnga han et par band (som jeg overhodet ikke kjenner til), og vår mann fra baren var strålende fornøyd – han var nemlig stor fan!

Magne og jeg så på hverandre og utvekslet et blikk som sa noe som: «Puh, vi klarte det! Hahahaha!»

Den samme følelsen våknet vi med dagen derpå.

Etter at vi ramlet innom spesial-vannhull nummer to, som lå over gata for Craft Beer Republic, ble det mer enn et par øl til – og mer prat med lokalbefolkningen. Og plutselig hadde vi begynt å snakke om politikk, homofile og andre temaer som føles litt skumle å diskutere med fulle fremmede i en bar i Moskva (litt paranoid jeg? Neida … Bare sett litt for mye på spionserier fra den kalde krigen i det siste).

Magne snodde seg sågar på elegant vis unna å mene så mye om Ukraina-invasjonen og annekteringa da han ble konfronterte om det … Og taxituren hjem husker jeg faktisk ikke å så mye fra. Magne åpnet Google Maps på telefonen og rakk å bli bekymret for at vi var på vei helt i feil retning, før sjåføren henta seg inn igjen og slapp oss av på riktig adresse.

Og så sjanglet vi inn på Bulgakov hotel i Arbat Street, og sovna søtt mens rommet snurra.

Ellers:
* Unngå kø til Kreml ved å kjøpe billett på en av automatene (som ingen andre brukte, alle stilte seg i kø til lukene, vi sparte sikkert tjue minutter, minst)
* T-banen er gull – både fin og praktisk

Spørsmål om Moskva? Spør i kommentarfeltet eller send oss en epost til bredoksen@gmail.com 🙂
Les også: Slik får du visum til Russland

5 kommentarer

  1. Per Møller P.

    Dæven, dere to behersker skrivekunsten og engasjerende tekster særdeles godt! Det bør vel ikke overraske, siden jeg har hatt én av dere som nærmeste eller nest nærmeste kollega i noen måneder, men likevel.

    Ikke ofte oppmerksomheten fra matbordet kan forstyrre for meg når jeg er sulten, men 25 minutter ut i yoghurtbegeret, så er det fortsatt halvfullt!

    Fortsett sånn 🙂

    • carina

      Takk! Så utrolig hyggelig melding 🙂 Kos deg med yoghurten!

    • magne

      Takk for hyggelig tilbakemelding, Per! Setter pris på det. Så får vi se om vi når toppen av blogglister og sånt om et par år.

  2. Sara

    Hei! 🙂 Reiser til Russland selv om en måned, da til St Petersburg. Har lest flere stedet at man bør ha med seg passet overalt, siden politiet kan be om å få se dette? Men synes det høres ut som en dårlig idé når vi skal ut på byen. Hvordan gjorde dere dette?

    • Carina

      Hei! Et tips er å ta kopi av passet og ha med det når dere er ute. Og la passet ligge trygt et annet sted, i en safe på rommet eller liknende. God tur til Russland!

Legg igjen en kommentar til carina Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

© 2024 Bredoksen

Tema av Anders NorénOpp ↑